Kapittel 2 – Viktige aktiviteter i HMS-arbeidet
2.1 Generelt
Alt HMS-arbeid har til formål å bidra til visjonen om null skader og dødsfall i arbeidet.
Risikobasert HMS-arbeid, forebyggende eller proaktivt HMS-arbeid har ofte lik betydning, og handler om det vi gjør for å hindre at farer oppstår. Det mest sentrale i det forebyggende HMS-arbeidet er å forhindre at situasjoner med farer oppstår. Alternativt dreier det seg om å bringe farer under kontroll eller ved å sørge for beskyttelse.
Hendelsesbasert eller reaktivt HMS-arbeid betyr ofte det samme, og dekker det vi gjør når farer rammer.
Dersom det likevel kan oppstå en farlig hendelse er neste trinn å varsle, redusere skadeomfanget og ta ut lærdom.
2.2 Risikobasert HMS-arbeid, forebyggende
Forebyggende (proaktivt) HMS-arbeid starter med å vurdere risiko for farer som kan oppstå, som nevnt ovenfor. Der det er utviklet bransjestandarder har vi et godt utgangspunkt for å drive godt forebyggende HMS-arbeid.
2.3 Arbeidsgivers risikovurdering
Gjennomføring av risikovurderinger i egen organisasjon er arbeidsgivers ansvar. FLF sine bransjestandarder vil styrke og hjelpe arbeidsgivere i gjennomføringen av sine egne risikovurderinger uten at det fritar arbeidsgiver for ansvaret.
Der det er aktiviteter, farer eller forutsetninger utover eller annerledes enn det som inngår FLF sin risikovurdering, må arbeidsgiver supplere med egen risikovurdering av de forholdene som ikke er dekket.
Last ned egen bransjestandard
2.4 Lokal vurdering av risiko for hvert oppdrag, bruk av H-diagram og SJA
Dersom arbeidet utføres av kompetent personell, med foreskrevet utstyr iht. aktuelle bransjestandarder, vil en normalsituasjon være at arbeidet kan gjennomføres sikkert. Som regel vil det også være en forutsetning at arbeidet er planlagt og forberedt. Ved oppstart av arbeidet gjør brannforebyggeren en vurdering av situasjonen for å bekrefte at alle forutsetninger er på plass, og at det ikke er uforutsette forhold som kan skape farer for arbeidet. Denne vurderingen gjøres fortløpende (H-diagram).
Dersom det er behov for å gjøre ytterligere vurderinger av den aktuelle risikoen, skal det gjøres en sikker-jobb-analyse (SJA).
Last ned egen bransjestandard
2.5 Morgenmøter
Morgenmøter er en gjentagende aktivitet der formålet er å utveksle info, erfaringer og refleksjoner om aktuelle farer, hendelser som har skjedd, ny info om HMS, og annet som kan bedre oppmerksomheten på HMS. Morgenmøter kan gjøres med passende intervaller, typisk ukentlig, der brannforebyggerne, inkludert verneombud, og leder(e) møtes. Normal varighet er 5-30 minutter, avhengig av hvor mye det er å ta opp.
Last ned egen bransjestandard
2.6 Kollegasjekk
Kollegasjekk, eller sidemannskontroll, kan skje rutinemessig, eller ved en potensielt farlig situasjon.
Kollegasjekk er en god måte å ta ansvar for sin egen og andres sikkerhet i hverdagen. Det er fort gjort å forglemme seg, f.eks. når det gjelder riktig bruk av verneutstyr. Da kan en kollega som bryr seg og kommer med en påminnelse redusere risikoen for ulykker.
I noen tilfeller er det ønskelig å sjekke at utstyr, verneutstyr eller at annet er riktig satt opp. Da ber man en kollega, rutinemessig å foreta en slik kontroll.
Om en mulig farlig situasjon er i ferd med å oppstå med egen kollega, vil det for mange være naturlig å si fra til kollegaen om dette. Det er lettere å si fra om det er uttrykt som ønskelig i kollegiet og etablert som praksis. Den reaktive kollegasjekken utføres for å ta vare på hverandre, ikke for å “ta noen”, og er en naturlig del av en kultur der arbeidstakerne har tillit til hverandre, og ikke ser på tilbakemeldinger som stikk eller angrep.
Kollegasjekk er kun en ekstra sikkerhet som kan fange opp forglemmelse eller uoppmerksomhet, Kollegasjekk kommer i tillegg til etablerte rutiner og ikke istedenfor.
2.7 Vernerunder
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidet utføres iht. etablerte standarder og regelmessige vernerunder utført av leder sammen med verneombud er en av måtene å gjøre det på. Vernerunder kan være annonsert eller uannonsert, og skal bekrefte at arbeidstakerne har nødvendig kunnskap og andre forutsetninger for å utføre arbeidet sikkert. Vernerundene skal dekke både forholdene inne på egne lokaler og ute der arbeid utføres. Det skal føres en vernerundeprotokoll, som også inkluderer evt. avvik og oppfølgingspunkter, inkludert frister og ansvar. Disse punktene skal normalt følges opp på påfølgende vernerunde.
Last ned egen bransjestandard
2.8 Hendelsesbasert HMS-arbeid
Hendelsesbasert (reaktivt) HMS-arbeid må gjøres når det til tross for forebyggende HMS-arbeid kan oppstå en hendelse. Dette inkluderer varsling, reduksjon av skadeomfanget og å ta lærdom av hendelsen.
Beredskap utløses der hendelsen skjer, for å redusere allerede oppstått skade.
Vi kan ta ut læring fra hendelser gjennom undersøkelser, ved å kartlegge og forstå hendelsen og årsakene til den. Lærdommen gir grunnlag for å bli bedre på å forebygge. Undersøkelser bør gjøres når det har vært hendelser som har resultert i alvorlig skade. Undersøkelser bør også gjøres ved hendelser med utløst energi eller bevegelse med høyt tapspotensiale, dvs. at realistisk verstefallskonsekvens under sammenlignbare omstendigheter er alvorlig personskade eller død.
2.9 Personlig verneutstyr
Personlig verneutstyr (PVU) brukes for å beskytte brannforebyggerne ved å fjerne eller redusere eksponering for ulike farer. Disse eksponeringene vil typisk være fysiske, biologiske eller kjemiske.
Standard verneutstyr inkluderer vernesko, synlighetstøy. Ved spesielle oppgaver, kan det være aktuelt med hjelm, hansker, hørselvern, øyevern, pustevern, sotvern og andre.
Last ned egen bransjestandard
2.10 Avvik, hendelser, ulykker
Avvik betyr at det er forhold, tilstander eller aktiviteter ikke følger aktuelle regler, uten at det behøver å ha resultert i noen hendelse. Rapportering skjer for å kunne håndtere situasjonen, og gi grunnlag for oversikt og statistikk på hvilke avvik som skjer. Dette er også nyttig i det langsiktige forbedringsarbeidet.
Eksempler på avvik:
- brannforebygger møter ikke opp hos en huseier til avtalt tid
- manglende forberedelser hos huseier
- sotluke lar seg ikke åpne
- manglende egne forberedelser (glemt verneutstyr eller annet utstyr)
Hendelser (betegnes også som uønskede hendelser eller ulykker) er når det er en fare som slår til og resulterer i en skade, eller kunne gjort det under litt andre forhold. Hendelser skal også rapporteres som avvik, dvs. for å håndtere situasjonen og gi oversikt og historikk. I tillegg skal det rapporteres for å kunne dokumentere hendelsen til NAV og forsikringsselskap, om det blir aktuelt, typisk der det kommer inn kostnader på kort sikt eller ved erstatning for fremtidige tap.
Eksempler på hendelser:
- kollisjon eller utforkjøring med tjenestebil
- stigen sklir på vei opp til taket
- brannforebygger faller ned x meter
- brannforebygger blir skjelt ut av huseier
All rapportering skjer for å informere om de faktiske forholdene, og uten å plassere skyld, der kontinuerlig forbedring inngår i den forebyggende innsatsen. Ofte blir avvik og hendelser oppfattet som mindre alvorlig enn det kan være, når det går bra der og da. Men neste gang det skjer kan konsekvensene være langt verre. Er man i tvil, så bør den aktuelle hendelsen trolig registreres.
Ulykker skal varsles iht. egen varslingsplan, og inkludere ledelse, verneombud, politiet og Arbeidstilsynet ved alvorlige personskade. Ved hendelser som har med strøm eller eksplosiver skal også DSB varsles. NAV og forsikring varsles også på egne skjema.
Hvis en ansatt blir alvorlig skadet på jobb har arbeidsgiver plikt til å melde yrkesskade til NAV og forsikringsselskapet. I tillegg må den ansatte til legen for kontroll med en gang. Det er essensielt å sørge for at all dokumentasjon er på plass, slik at den ansatte ikke får avslag på søknaden om yrkesskadeerstatning på grunn av manglende dokumentasjon. Det samme gjelder ved eventuelle senskader som kan dukke opp.
Yrkessykdom som kan være forårsaket av langtidspåvirkning (støy, sot, kjemikalier osv.) som ikke har ført til en akutt skade, men som kan gi seg utslag i plager senere, skal også meldes.
Dokumentasjonen i legejournalen og utfyllingen av skadeskjema til NAV kan få stor betydning for retten til yrkesskadeerstatning eller menerstatning.
Det er linjeleder som skal fylles ut skademeldinger til NAV og forsikringen. Arbeidsgiver, verneombud eller tillitsvalgte må sørge for å gi dem bistand. Utfallet av en hendelse, påvirkes av at den er godt dokumentert.
Arbeidsgiver må i alle tilfeller sørge for god oppfølging av den ansatte, både etter fysiske hendelser (ulykker) og der det er snakk om vold eller trusler osv. Her kan også bedriftshelsetjenesten (BHT) hjelpe til.
Last ned egen bransjestandard
Feiermesternes Landsforening foretar en anonym innsamling av avvik for å få oversikt over risikobildet i yrket. Her kan du finne skjemaet for avviksregistreringen på FLFs nettsider.
2.11 Stille avvik
Stille avvik er når noen bevisst eller ubevisst, ofte stilltiende, velger å følge en praksis som er i strid med etablerte standarder. Stille avvik kan blir den nye, uoffisielle standarden. Dette kan gjelde både kritiske og mindre kritiske avvik.
Vanlige forklaringer, eller unnskyldninger, er at “det tar for lang tid å følge standarden”, “den er for omfattende”, “den er feil”, “det ikke slik jeg lærte det”, ”det pleier å gå bra”, ”jeg gjør bare det de andre gjør”, “det er slik sjefen min vil ha det” osv.
Alle kjenner til stille avvik, og det er sjelden basert på manglende kunnskap. Det er vanlig å delta i stille avvik, og det er vanlig å observere andre delta i stille avvik.
Det kan derfor være vanskelig å ta opp stille avvik. Ta gjerne kontakt med verneombudet, evt. leder, eller rapportere som avvik, som en start.
2.12 Fravik
Fravik er når noen bevisst velger å ikke følge etablerte standarder som kreves for å utføre jobben på en trygg og sikker måte. Fravik skal ikke brukes med mindre det er spesielt gode grunner, og ved tvil, i dialog med kompetent medarbeider eller leder og verneombud. Kompenserende tiltak vil normalt være krevd. Bruk H-diagrammet til den vurderingen.
Fravik meldes inn til leder og verneombud.
2.13 Undersøkelse, rotårsaksanalyse (RÅA)
Der det er gjentagende lignende enkelthendelser, en trend, eller en hendelse med alvorlig skade eller stort tapspotensiale, bør det gjennomføres en undersøkelse eller rotårsaksanalyse.
En undersøkelse gjøres normalt av noen som er uavhengig av organisasjonen der hendelsen skjedde. Hensikten er å avklare hendelsesforløp, kartlegge aktuelle årsaker og på dette grunnlag foreslå tiltak for å hindre gjentagelser. Det er heller ikke her noe poeng å finne skyldige.
En rotårsaksanalyse gjøres normalt der en skade har oppstått eller kunne ha oppstått ifm. en hendelse, ofte noe mindre alvorlig enn ved en undersøkelse. En rotårsaksanalyse kan ofte gjøres av en gruppe bestående av den eller de impliserte, lokal leder og verneombud, evt. også lokal ledelse, eller av en personell FLF kan utpeke, typisk personell fra et annet feierlaug og/eller andre kompetente ressurser.
Last ned egen bransjestandard
2.14 Årlig spørreundersøkelse
For å samle avvikene i brannforebygger-Norge, ønsker Feiermesternes Landsforening (FLF) å registrere alle avvik, hendelser og fravik. FLF sender årlig ut en spørreundersøkelse til sine medlemmer og brannvesen. Vi ønsker å minne om viktigheten ved å svare så utfyllende som mulig. Funnene i spørreundersøkelsen blir brukt som en del av faktagrunnlaget til å gjennomføre risikoanalyser for yrket.
Resultater fra rotårsaksanalyser og undersøkelser kan sendes til FLF som bidrag til læring i bransjen.
2.15 Årshjul
Det er utarbeidet en bransjestandard som beskriver hvordan feiing og tilsyn kan prioriteres med hensyn til årstid, slik at risikoen for farlige situasjoner blir færre og på denne måten bidra til målet om en skadefri bransje.Last ned egen bransjestandard
