Kapittel 1 - Ansvar- og roller i HMS-arbeidet
1.1 Generelt om ansvar og roller
Det er mange roller å fylle for å få arbeidslivet til å fungere, fra de nærmeste den enkelte møter ofte, til de som har mer overordnede eller spesialiserte oppgaver, både i egen organisasjon, og eksterne, f.eks. Arbeidstilsynet, NAV og forsikringsselskapene.
Fra arbeidstakerens ståsted vil de nærmeste være arbeidsgiver, egen leder, kollegaer, verneombud og kanskje noen til
1.2 Arbeidsgiveren
Med arbeidsgiver mener vi den øverste leder og de linjeledere som representerer virksomheten. For brannforebyggerne er øverste leder som regel brannsjefen, men også andre ledere, som leder av forebyggende avdeling eller ledere av feierseksjonen eller boligseksjonen, har et selvstendig ansvar for å følge opp arbeidsgivers plikter innen sitt ansvarsområde.
Arbeidsgiver har det overordnete ansvar for å påse at alle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter følges. Dette gjelder uansett hvor de ansatte jobber og hvilken del av jobben som utføres. Ansvaret innebærer at det skal utføres systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud, bedriftshelsetjeneste og tillitsvalgte.
Arbeidsgiver skal sørge for å legge opp til en sikker arbeidshverdag, gjennom planlegging, kompetansebygging og vedlikehold av kompetanse, anskaffelse av godkjent utstyr, rapportering og håndtering av hendelser, og periodisk gjennomgåelse av at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende. Dokumentere ved behov.
- Arbeidsgiveren skal sørge for å ha et HMS-system som sikrer
- at det er oversikt over hvilke HMS-krav som gjelder
- at de ansatte og ledere får opplæring i HMS-arbeidet
- at ansatte medvirker for å få et bedre arbeidsmiljø,
- at det er definert HMS-mål for virksomheten,
- at HMS-arbeidet er godt organisert
- at det gjennomføres risikovurderinger og at tiltak iverksette
- at hendelser rapporteres og brukes i det forebyggende arbeidet
- at denne systematikken gjennomgås og evalueres jevnlig
Kravet til systematisk HMS-arbeid betyr altså at arbeidsgiver aktivt må opptre proaktivt, for å forebygge, og reaktivt for å redusere omfanget av evt. skader og bruke denne kunnskapen til å fortsette med flere tiltak for å redusere risikoen.
HMS-arbeidet er ikke statisk. Dermed holder det ikke å tidligere ha gjennomført en risikovurdering. Arbeidsgiver må være på vakt etter risikofaktorer som er fanget opp i det etablerte HMS-arbeidet. Det kan være forhold man ikke har vært klar over, eller det kan komme nye faktorer som påvirker arbeidsmiljøet i jobb-hverdagen. Disse må fanges opp, vurderes, tiltak settes i gang og tiltakene vurderes i ettertid.
Risikovurderinger er beskrevet i Kapittel 2. Der finner du også innføring i brannforebyggerens initiale vurdering (H-diagram) og grundigere vurdering (Sikker-jobb-analyse – SJA) samt egne bransjestandarder.
For å følge med på hvordan arbeidsmiljøet og sikkerheten er ivaretatt i hverdagen, i arbeidssituasjonen, skal det gjennomføres vernerunder, i regi av arbeidsgiver, der verneombudet skal inviteres til å delta. Vernerunder er beskrevet i kapittel 2 og en egen bransjestandard.
1.3 Arbeidstakeren
Bestemmelse om arbeidstagers medvirkning gir den ansatte både medvirkningsrett og en medvirkningsplikt
Den ansatte skal
- sette seg inn i og praktisere aktuelle bestemmelser, tilegne seg kompetanse og ferdigheter gjennom opplæring og øvelse, og gjennomføre sine oppgaver som forutsatt
- utøve kollegasjekk på kollegaer, både proaktivt og reaktivt
- Varsle om evt. feil, mangler og hendelser og forhold som kan gå ut over helse og sikkerhet til arbeidstakeren
- stoppe arbeidet når det kan gå ut over liv og helse, varsle arbeidsgiver og VO
Den ansatte skal også medvirke i samarbeidet med arbeidsgiver.
Plikten til medvirkning betyr dermed at hver arbeidstaker må engasjerer seg i arbeidsmiljøet.
1.4 Varslingsplikten
Alle arbeidstakere har plikt til å melde fra dersom det oppdages forhold som kan medføre fare for liv og helse. I tillegg gjelder en generell varslingsrett. Virksomheten skal ha rutiner for varsling (for virksomheter med mer enn fem ansatte er dette lovpålagt), men som ansatt kan man uansett varsle til den nærmeste leder om man foretrekker det. Man kan også varsle verneombud og eventuelt den tillitsvalgte, som begge har taushetsplikt ovenfor arbeidsgiver. Meld ifra både muntlig og skriftlig.
Last ned egen bransjestandard
Brannforebygger er i en spesiell situasjon, som den eneste yrkesgruppen i Norge, som med loven i hånd kan som ta seg inn i en privat bolig. Det gjør at brannforebyggeren kan oppdage ting, som man må vurdere om man har plikt til å melde ifra om til andre instanser.
1.5 Huseieren
Huseieres plikter etter forskrift om brannforebygging (også omtalt forebyggendeforskriften) påvirker brannforebyggerens arbeidsmiljø og sikkerhet
Huseier har plikt til å sikre tilfredsstillende atkomst til hele fyringsanlegget, og gjerne minnes om hva dette konkret betyr. Brannforebyggeren skal kunne gjennomføre både inspeksjon og feiing som er faglig tilfredsstillende, uten fare for liv og helse.
Huseierens plikter kommer i tillegg arbeidsgiverens overordnete ansvar for HMS og brannforebyggerens egne vurderinger, i det konkrete arbeidet som gjøres.
Last ned egen bransjestandard
1.6 Verneombudet (VO)
I virksomheter med mer enn 10 arbeidstakere, skal det velges et verneombud (VO) av og blant de ansatte. VO skal ivareta alle arbeidstakeres interesser ifm. arbeidsmiljø og sikkerhet, og at virksomheten følger bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som gjelder HMS.
VO sine aktiviteter erstatter ikke ledelsens oppgaver og ansvar, men kommer i tillegg til dette.
Verneombudet skal se til at de ansatte har nødvendige forutsetninger for å arbeide sikkert, bl.a. at de kjenner og følger aktuelle rutiner og standarder, er opplært til å bruke nødvendig utstyr, at utstyret er tilgjengelig, og er kjent med å følge rapporteringsrutiner.
VO skal også rapportere evt. avvik, hendelser iht. gjeldende opplegg, og medvirke, på vegne av de ansatte i sitt verneområde sammen med ledelsen, til å utvikle og forbedre arbeidsmiljøet.
Verneombudet har rett til å pålegge stans av arbeidet, hvis verneombudet anser at det er uforsvarlig å fortsette praksisen.
Verneombudet kan ikke forhandle med arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver og tillitsvalgte forhandler om saker som er relevant for HMS, bør verneombudet imidlertid tas med på råd.
I tillegg skal verneombudet se til at meldinger om arbeidsulykker med alvorlig personskade blir sent.
VO skal også følge med på at alle ansatte som skal ha tilbud om Bedriftshelsetjenesten (BHT) får dette.
Det er arbeidsgivers ansvar å gjennomføre vernerunder, men VO skal inviteres og bør delta.
Det er krav til minimumsopplæring av VO, som normalt er 40-timers kurs, eller tilsvarende iht. avtale med ansattes representanter.
Last ned egen bransjestandard
1.7 Den tillitsvalgte i fagforeningen
Den tillitsvalgte skal ivareta sine medlemmers interesser ifm. arbeidsvilkår og andre arbeidsrettslige forhold. Dette er forskjellig fra, og kommer i tillegg til VO-ansvaret som er beskrevet over.
Den tillitsvalgte har interesser i at VO får utført sine oppgaver. Tillitsvalgte kan forhandle med arbeidsgiver i spørsmål om organisering av arbeidet.
Tillitsvalgte skal delta i å utvikle rutiner for varsling (se over), og arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven også rett til å varsle om kritikkverdige forhold både via VO eller tillitsvalgte.
Den tillitsvalgte må sørge for å være tilgjengelig og mottakelig for varsler, ettersom man kan ha ulike grunner til å ikke ønske å varsle via VO eller nærmeste leder.
Tillitsvalgte bør følge med på at VO har rammer for å utføre sin rolle, og kan støtte VO i det som er VO sine primæroppgaver, uten å ta over rollen som VO.
1.8 Arbeidsmiljøutvalget (AMU)
Alle virksomheter med mer enn 50 ansatte, evt. mer enn 20, dersom en av partene krever det, skal ha et arbeidsmiljøutvalg. Dette er et samarbeidsorgan mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne, som skal følge med på at arbeidsmiljøet er forsvarlig, og utvikle dette videre.
Arbeidstakerne skal være representert i arbeidsmiljøutvalget, normalt via verneombud eller tillitsvalgte.
1.9 Bedriftshelsetjenesten (BHT)
Brann- og feiervesenet er pålagt å være tilknyttet bedriftshelsetjeneste som skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakere og verneombud i deres arbeid for å skape sunne og trygge arbeidsforhold etter arbeidsmiljøloven. For å få til et godt HMS-arbeid, kreves det en aktiv involvering av bedriftshelsetjenesten.
- Bedriftshelsetjenestens oppgaver inkluderer å;
- bistå organisasjonen, ledelsen, ansatte og VO ved behov
- bistå arbeidsgiver og arbeidstakere med å følge med på arbeidsmiljøet iht. gjeldende regelverk
- utføre helsekontroller for å etablere baseline og senere faktisk helsetilstand hos ansatte
- utføre målinger på arbeidsmiljøforhold ved behov og i samarbeide med arbeidsgiver, verneombudet og de ansatte
Arbeidstilsynets rapport (2018) fra tilsynsrunden med brann- og feiervesen, viste at det gjennomgående var for lite og for dårlig involvering av bedriftshelsetjenesten i norske feiervesen.
Bedriftshelsetjenesten skal ha kompetanse og kapasitet til å kunne bistå med:
- planlegging og gjennomføring ved etablering, vedlikehold og endring av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og produksjonsmetoder
- utarbeidelse av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr
- kartlegging av arbeidsmiljøet og vurdering av risiko for helsefare
- forslag til forebyggende tiltak, og tiltak som fjerner sykdomsfremkallende faktorer og farer for ulykker
- å gi informasjon og opplæring på områdene arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi og generelt verne- og miljøarbeid
Arbeidsgiver skal samarbeide med bedriftshelsetjenesten om å utarbeide følgende dokumentasjon:
- periodevise planer for arbeidet i virksomheten som skal inngå som en del av virksomhetens totale planarbeid
- periodevise meldinger/årsrapporter som inneholder presentasjon av kartlegging,
- risikovurderinger, forslag til forebyggende tiltak og resultater
- rapporter, måle resultater og lignende som beskriver helsefarlige arbeidsforhold.
På grunn av den særskilte risikoen i brannforebyggeryrket bør brannforebyggeren være innom bedriftshelsetjenesten til kontroll ved oppstart i stillingen, slik at man får etablert en baseline: et referansepunkt som kan knytte senere sykdom eller skader til.
Det er dokumentert at brannforebyggere har en høyere risiko for kreft enn mange andre yrkesgrupper, bl.a. på grunn av eksponering for sot. Det tilsier at brannforebyggere bør oftere til kontroll hos bedriftshelsetjenesten, enn mange andre.
Last ned egen bransjestandard
Verneombud og tillitsvalgte skal medvirke i saker som omhandler arbeidsgivers planer for bruk av bedriftshelsetjenesten.
Ergonomi er et av områdene der BHT kan hjelpe arbeidsgiver og ansatte i å legge til rette for, følge opp og heve kompetansen.
1.10 Sosiale forhold
Trivsel er et viktig tema for alle arbeidstakere. Den som trives har lyst til å gå på jobb hver dag. Trivsel er et lederansvar der ansatte også skal bidra. BHT skal kunne bidra med støtte ifm. trivsel på arbeidsplassen, både for arbeidsgiver og ansatte.
Noen ganger kan det oppstå konflikter, som kan løses på flere måter. Erfaring viser at en løsningsbasert tilnærming er effektivt og virksomt, til forskjell fra en problemorientert tilnærming. Det er en egen bransjeforskrift om konflikter.
Rus og avhengigheter er et område som også rammer brannforebyggere. Arbeidsgiver kan velge å være medlem i AKAN, som støtter arbeidsgiver og den ansatte i prosessen med å oppdage, håndtere og tilbakeføre ansatte med avhengighetsproblemer, dersom det er aktuelt.
Last ned egen bransjestandard
1.11 Samarbeid for god HMS
Verneombud og tillitsvalgte har gjensidig nytte av et nært samarbeid. Som ansattrepresentanter har de mye til felles i møte med arbeidsgiver, og det er smart å være koordinert i saker som opptar både verneombud og tillitsvalgte.
Det kan også ofte være store fordeler for verneombud, tillitsvalgte, og arbeidsgiver i å samarbeide med hverandre om felles mål.
Arbeidsmiljøloven setter krav til at de tillitsvalgte involveres i HMS-arbeidet. Det er et godt utgangspunkt for medvirkning, og samarbeidet kan også gå utover det loven krever. Der det finnes, er HMS-grupper som består av driftsleder, verneombud og plasstillitsvalgt en positiv faktor for å utvikle HMS-arbeidet og utvikling av virksomheten generelt.
Ledere, tillitsvalgte og verneombud må forholde seg til hverandre. Ved å bli kjent med hverandres roller, blir de også tryggere på egen rolle. Verneombudet slipper å dra lasset alene, og ansatte blir representert gjennom den tillitsvalgte, som kan gå i møtene med et mandat fra foreningen. For arbeidsgiver/leder gir samarbeidet tilgang på kunnskap om hva som skjer på gulvet. I tillegg til at HMS-gruppa kan fatte beslutninger på vegne av alle, kan det at arbeidstakerne er representert bidra til å ansvarliggjøre dem og gjøre dem bevisste på pliktene sine.
Virksomheter med 50 ansatte eller flere, er pålagt å ha arbeidsmiljøutvalg etter arbeidsmiljøloven.
